Bergmannstaven
Norsk Bergforenings høyeste utmerkelse
Kriteriet for å få utmerkelsen, er en samlet ekstraordinær aktivitet over tid til allmenn fremme for bergindustrien i Norge. Aktiviteten må gå utover det som kan forventes fra stilling eller posisjon som vedkommende innehar. Opprinnelig var bergmannstaven eller øksen brukt av berghuggere på 1600 tallet i Tyskland og senere i Norge på Kongsberg og Røros. Siden gikk de over til å bli brukt til bergmannens yrkesmessige verdighetstegn laget i tre. Bergmannstaven deles kun ut når styret finner verdige kandidater.
Mottakere av Bergmannstaven
Disse har hittil fått staven:
2017 Roar Sandøy
Årets kandidat er aktiv både i yrke og foreningsarbeid, og jeg våger å si at han kan minne om en professor, men har ikke kommet lenger enn å være assistent.
Han er mer utdannet enn mange av oss andre med en PhD hos Hustadkalk.
Han holdt seg en god stund i nærheten av instituttet her i Trondheim, som prosjekt-ingeniør, PhD-stilling, Post. Doc., og til slutt som Associate professor, før han våget seg ut i bedriftenes verden som Sjefsgeolog.
Han har hatt og har flere verv, blant annet har han vært innom styringskomiteen for traineeordningen, arbeidsgrupper i Norsk Bergindustri, styremedlem i Fennoscandian Review Board. I tillegg har han vært styreleder i Norsk Bergforening fra 2011 – 2013. Han er ikke redd for å ta ansvar og lede og har rykte på seg for å få tingene gjort.
En kollega har uttalt at kandidaten «Gjennom sin faglige dyktighet har han bygget sitt nettverk innenfor Sibelco og bidratt i en rekke internasjonale prosjekter.»
Kandidaten er også redaktør for Mineralproduksjon, og får spesielt skryt for hans utrettelige arbeid med å få EU til å forstå at sjødeponi faktisk er «best practise».
Kandidaten har i dag stilling som Supervising Geologist i Sibelco Nordic.
Det er en stor ære å få tildele Bergmannsstaven til Roar Sandøy.
2016 Anders Molbech Heltzen
Årets kandidat er fortsatt aktiv selv om det er en god stund siden han ble pensjonist. Det er spesielt ustabile fjellparti og flathogst av bratte skråninger som opptar han nå om dagen. Han fikk publisert sin første artikkel i Natur for over 70 år siden og sin hittil siste nå i år.
Han startet sitt studie ved Universitetet i Oslo og studerte et bredt spekter av fag i fra filosofi til vitenskapsfag. Til han innså at den rette veien var Bergavdelingen på NTH og å bli Bergingeniør. Studie ble påvirket av krigen og kandidaten tok seg «fri» fra studie et par år hvor han blant annet jobbet i Rausand Gruber og ved Ljaaen Mekaniske Verksted i Ålesund, ved siden å være med i MILORG (hjemmefronten)
Kandidaten har en sammensatt karriere hvor han blant annet fikk oppleve å være feltassistent for Professor Vogt, var Hyttmester og så den siste bergmester ved Kongsberg Sølvverk. Har jobbet som driftsingeniør ved Mofjellet gruve, lærer ved Bergskolen på Kongsberg, leder av geokjemisk avdeling ved Statens Råstofflaboratorium, Gruveingeniør ved Sulithjelma gruver, Sjef for instituttet for Fjellsprenging og avsluttet en lang og strålende arbeidskarriere ved Sivil ingeniør Elliot Strøm AS i 1989.
Han har hatt et utall av faglige verv som: Medlem av fast komite for gruvedrift i BLS, Medlem og formann i bransjerådet for bergverk, medlem i flere faglige komiteer internasjonalt. Han har også vært medlem av styret i Sølvverksmuseet, Bergverksmuseet, Kobberfondet, NIF’s EUK for fjellsprengningsteknikk, Norsk Jord og Fjellteknisk forbund, NIF teknologi-historisk gruppe og denne listen er ikke uttømmende.
En så aktiv mann har selvfølgelig også blitt hedret før og har utmerkelser som: Han er en av de første æresmedlemmene av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk og mottatt Gullfeiselen. Han er Æresmedlem av Wissenscaftlicher Verien fur Bauwesen, Budapest. Mottatt Maxibumm utmerkelsen fra «Committe for industrial blasting Technique», Ungaren.
I 1963 tok han initiativet til å stifte Fjellsprengningskonferansen som han også ledet i om lag 25 år hvor han også var en ivrig bidragsyter og hadde pr 1987 rekord i antall foredrag.
Han har selvfølgelig skrevet en rekke faglige publikasjoner og bøker. Samt innehar flere patenter
Som leder av bergstudentens forening i 1947 tok han initiativet til opprettelsen av Bergmennenes dag – Tanken var som Kandidaten sa; «folket skylder den norske bergmannsstanden så mye, at det er fullt ut verdig en ekstra honnør». Dagen ble jevnlig frem til 1960 men bør kanskje reaktiveres.
Han er allerede Kommandør av Lapis orden og det er en stor ære å få tildele Bergmannsstaven til Anders Molbech Heltzen.
Dessverre så kunne ikke Kandidaten være her i kveld men staven vil bli overrakt til han personlig.
2015 Ulrik Søvegjarto
Vinneren av årets Bergmansstav er cand.real fra Universitetet i Oslo, der han ble uteksaminert i 1972.
Hovedfagsoppgaven var berggrunnsgeologiske undersøkelser i Dunderlandsdalen, og etter endt utdannelse ble han ansatt som geolog ved Rana Gruber, der han jobbet fram til 1984.
I løpet av perioden i Rana Gruber har han detaljkartlagt nesten alle jernmalmer mellom Mosjøen og Tromsø.
I Dunderlandsdalen har han bevist, som den første, at alle magnetitt-hematitt forekomstene er fra samme horisont.
Siden 1984 har vinneren arbeidet som frilansgeolog, og vært innleid av stort sett alle bergverk i Norge.
I arkivene til NGU har vi blant annet funnent 10 kartblad i målestokk 1:50000 signert av kandidaten, der det siste ble publisert i 2011.
Vinneren er kjent for nøyaktig og veldig detaljert kartlegging, og stor utholdenhet i felt.
Senest i sommer var årets prisvinner på oppdrag for Georg Tveit AS i Kragerø.
Oppdraget var å lage en 5års plan for Snekkevik kvartsittbrudd.
Hos Rana Gruber har han gjort det meste av kjernelogging fra 70-tallet og fram til i dag. Vinneren viser sterkt engasjement for faget, og har stor fortellerglede.
Det er en ære å få kunne utdele årets bergmansstav til Ulrik Søvegjarto!
2013 Knut Lyng Sandvik
Tildeling av Bergmannstaven 2013
På Høstmøtet 2013, Trondheim, av Helge Rushfeldt
Det er en stor ære å få lov å dele ut Norsk Bergforenings ærespris, Bergmannstaven.
Bergmannstaven har vært delt ut siden 1992, og det er kun 23 spesielt utvalgte personer som har fått denne prisen.
Fra statuttene til Norsk Bergforening står blant annet følgende:
- En samlet ekstraordinær aktivitet over tid til allmenn fremme for bergindustrien i Norge.
- Aktiviteten må gå utover det som kan forventes fra stilling eller posisjon som vedkommende innehar.
Det er med stor glede at Norsk Bergforening i dag kan meddele at vi har funnet en verdig mottaker av Bergmannstaven, den 24. i rekken.
Her er noen av personens meritter:
- Startet sin utdannelse på Bergavdelingen i 1959
- Tok Licentiate-grad i 1968
- Var Vit.ass i oppredning
- Dro til Falconbridge i Canada i 1969 og var der til 1972
- Dosent i oppredning i 1972 ved NTNU med oppgradering til Professor
- Aktiv i Oppredningskomiteen i Bergverkenes Landssammenslutnings Industrigruppe (BVLI)
- Vært avdelingsleder (eller dekan nå) ved Bergavdelingen
- Tok spesielt initiativ i opprettelsen av en miljøstudieretning på 90-tallet der blant annet gjenvinning stod sentralt
- Var instituttleder ved IGB fra 1993 til 1995
- Var styremedlem ved Rana Gruber
- Tok initiativ til en rekke etter- og viderutdannings-kurs for bransjen
- Var sentral i utviklingen av spisskompetanse innen finmaling og mikronisering sammen med SINTEF
- Prøvde hardt å få til et samarbeid med Zimbabwe, men Mugabe ble en hard nøtt å knekke…
- Ikke redd for å kaste seg inn i nye ting, lærte seg USIM PAC, modelleringsverktøy i 1998… på fransk.
- Ga ut bok om Oppredning i 1999
- Ansvar for flere doktorgradstudenter
- Er nå aktiv Professor Emeritus på IGB
- Aldri et ubesvart spørsmål
- Aldri et negativt ord om noen, utadvendt og hyggelig mot alle kolleger.
- Dyktig med finskevitser
- Sist, men ikke minst, en familiemann
De fleste har vel gjettet hvem jeg snakker om nå, hvis ikke, gi en stor applaus for Knut Lyng Sandvik.